Nytt avfallssystem

Molok-systemet er i ferd med å bli avviklet og borettslaget må derfor ha nytt avfallssystem. I samråd med Trondheim renholdsverk har styret kommet til at en ny nedgravd løsning er å foretrekke, som beskrevet i vedlagte skriv fra Trondheim renholdsverk. Merk at plast-Molokene (ved Trafoen) fremdeles vil være i bruk ettersom disse er store (4000 liter) og kan oppgraderes med ny bunn/sekk i metall.

Kort oppsummert blir det:

  • 38% økning i kapasitet
  • 5% reduksjon i renovasjonsavgiften
  • Færre hentesteder og dermed lengre avstand for de fleste beboerne

Kanskje du lurer på hvorfor styret har valgt den løsningen? Eller hvorfor dette må skje nå? Da er det bare å lese videre, så kan det hende du får svar på det… Og hvis du, etter å ha lest videre, fremdeles sitter igjen med spørsmål – må du gjerne ta kontakt med Styret.

Hvorfor kan vi ikke fortsette med den løsningen vi har?
Molok-systemet var i utgangspunktet en prøveordning, og har vist seg å ikke være så hensiktsmessig. Dette gjelder særlig søl og gris, lite effektiv henting (mange små beholdere) og svært utfordrende plassering av Molokene med tanke på sikker parkering av tømmebil. Nye krav til sikkerhet tilsier at det ikke skal være mer enn 4% helning på hentestedet og det skal ikke være nødvendig å rygge over lengre strekninger for komme dit. I tillegg er det ikke lenger mulig å få tak i nye sekker til Molokene. Renholdsverket har derfor besluttet å erstatte Moloker med større konteinere, dermed må vi ha nytt avfallssystem. Spørsmålet er derfor ikke om vi må ha nytt system, men hvilket nytt system.

Hvorfor har vi valgt akkurat denne løsningen?
Det var i utgangspunktet tre alternative løsninger
1. Nedgravde konteinere (den løsningen som er valgt)
2. Overflatekonteinere (den samme type som den midlertidige løsningen)
3. Vanlige søppeldunker (som for eneboliger)

Nedgravde konteinere er den løsningen som ligner mest på Moloker. Forskjellen er at der dagens Moloker er mange og små (fra 400 liter), er de nye færre og større (5000 liter), i tillegg vil de nye tømmes dobbelt så ofte som dagens. Det blir altså færre hentesteder og lengre avstand for flere beboere, men større kapasitet. Det er også muligheter for lås på beholderen, slik at kun beboere i borettslaget kan kaste avfall i konteinerne. I tillegg vil renholdsverket være ansvarlig for vedlikehold og rengjøring av hentepunktene (i motsetning til i dag, hvor borettslaget har dette ansvaret).

Overflatekonteinere har borettslaget tidligere erfaring med at ikke er spesielt hensiktsmessig. Det var lukt (og visuell forsøpling) fra overflatekonteinere som i sin tid gjorde at Molok-systemet ble valgt på en ekstraordinær generalforsamling. Overflatekonteinere er noe mindre og ville gitt mulighet for noen flere tømmesteder, men ettersom kravet til maksimal helning og fremkommelighet er det samme, vil det likevel ikke kunne distribueres på samme måte som dagens Moloker.

Søppeldunker til hvert hus er et alternativ som vil medføre kortere avstand og som heller ikke er belemret med de samme kravene til maksimal helning og fremkommelighet (siden søppelbilen er mindre og ikke må løfte tungt). Imidlertid vil det medføre langt høyere avgift enn de andre alternativene. Et grovt overslag tilsier i alle fall en dobling av renovasjonsavgiften, noe styret ikke tror det er stemning for.

Styret er klar over at det vil bli noe lengre vei til hentestedet for de fleste, men mener likevel at nedgravde konteinere totalt sett fremstår som den beste og mest økonomiske løsningen.

Men hvorfor må dette skje nå med en gang?
Styret har vært kjent med at Renholdsverket ønsker å fase ut Molokene en tid. Det har imidlertid vært vanskelig for Styret å forsvare at borettslaget dekker investeringskostnadene til å etablere et nytt nedgravd anlegg bare et drøyt tiår etter at Molokene kom på plass. Nå har imidlertid Trondheim kommune etablert en tidsbegrenset ordning for å få fortgang i Molok-utfasingen, der kommunen dekker investeringskostnadene til nedgravde konteinere som erstatning for Molok. Styret ønsker å være med på denne ordningen nå, for ikke å risikere å måtte ta hele investeringen selv på et senere tidspunkt.

Kan vi få flere tømmesteder?
Dersom borettslaget ønsker flere punkter enn de fire som kommunen vil dekke, må borettslaget bekoste dette selv. Etableringen av et tilleggspunkt (utover det kommunen dekker) vil beløpe seg til 190.000kr (+MVA, + frakt og + graving) – antakelig 250.00 – 300.000kr totalt. I tillegg vil renovasjonsavgiften øke med økningen i kapasiteten.

Færre hentepunkter, men større kapasitet? Hvordan kan det ha seg?
La oss ta eksemplet for restavfall: I dag har vi 25 Moloker som til sammen har en kapasitet på 14.500 liter per uke. Med ny løsning får vi 4 konteinere som til sammen har en kapasitet på 20.000 liter hver uke. Altså er det en økning i kapasitet på 38%.

Papp og papir vil få en tilsvarende (prosentvis) økning i kapasitet, mens kapasiteten for plastemballasje blir uforandret.

Hva med renovasjonsavgiften? Blir det dyrere?
Nei. Det blir ca 5% billigere enn i dag.